2012 og sånt

Såå nyttårsaften imorgen, nytt år, nye muligheter og sånt. Jeg skal på fest, jeg. Blir kos. 2011 har vært et heidundranes år på både fine og mindre fine måter. Her kommer det en sånn oppsummering av året mitt, fordi jeg er superkul.

VINTEREN
Hmm, jeg tror egentlig ikke jeg gjorde så mye.. Jeg nerdet nok en del, spilte masse håndball og var sammen med folk og sånt. Også søkte jeg UWC og det var omtrent det eneste jeg tenkte på den vintern. Jeg kom til intervjurunden og ble superglad men intervjuet gikk til helvette og jeg kom ikke inn. Og det gjorde meg egentlig litt emo.

VÅREN
Jeg ble 17, hadde superkoslig feiring med vennene mine. Dro på håndballcup i danmark, det var fint, også rett etterpå så sluttet jeg på håndball. Så stakk mammaen min til Afganistan, det var litt trist og veldig rart.
Jo også hastesøkte jeg IB, var på intervju som gikk bra og kom inn, da og det var litt sånn komme-seg-opp-på-hesten-igjen-ish  følelse.

SOMMEREN
Jeg dodga eksamen og slutta på Valler, som var mest chill og litt trist. Så stakk jeg til Sverige. Gjorde jeg igrunn ingen ting. Etter sånn en måned stakk vi til Berlin og det var knallkult ( JEG KJØRTE SEGWAY og var i Polen). Så kom 22 juli og det spiste igrunn opp resten av ferien, men det gidder vi ikke å snakke om nå for det er så trist.

HØSTEN
Jeg solgte sjelen min og livet mitt og begynte å nerde IB. Så nå går jeg på Nesbru hvor jeg bor på biblioteket og egentlig har det ganske fint, alle folkene er skikkelig puser. Jeg nerder massemasse og det er egentlig det jeg har å si om det. Jeg var i Gøteborg i høstferien og det var fint. Jo også kom Mamma hjem for alltid og det var veldig fint og veldig rart.

Så ja. 2011 har definitivt vært noe for seg selv og jeg er spent på 2012. Jeg tror det blir et år som først og fremst består av skolearbeid, men som også blir fint og bra og spennende..

Ting som er bra med jul

•  Man kan spise sjokolade til frokost, seigmenn til lunsj, pepperkaker til mellommåltider og is til kvelsdsmat uten å ha det minste dårlig samvittighet.
• Man kan si "føkk lekser, jeg går og strikker et skjerf" uten at det får konsekvenser. Du har nemlig latterlige mengder med tid.
• Faktisk så er man max taper om man ikke bedriver overdreven soving. Og overdreven soving er ganske behagelig. 
• Man får free stuff på julaften. Og free stuff er fint og bra.
• Alt som går på TV er koz, dessuten har du tid til å se på det. Har chilla max med Skjønnheten og Udyret på svensk, Flåklypa Grand Prix og Mette Marit-dokumentarer idag
• Julebrus. Det er så heftig at en dråpe er nok.
• Spontane kle-seg-ut-som-fjortishore-og-steinerbarn-kvelder med søsteren din fordi dere faktisk ikke har noen ting å gjøre. 
• Masse, mange flere fin-ishe ting. 

Kort oppsummert er jul veldig fint og bra.

Jeg forstår ikke

De siste timene har jeg brukt til å stalke facebook-kontoene til mennesker som ikke lever lenger. Jeg har sett på bilder, lest hilsener, bladd ned til før 22 juli da alt var lett og normalt. Det er ganske fint og veldig trist. Og rart, kjemperart. Bano og Margrethe og alt for mange andre har jo vært borte nå i over 5 måneder, men det hele er så fjernt, jeg forstår det ikke. For de kommer jo straks tilbake, gjør de ikke?

Egentlig så tror jeg jeg ikke forstår nettopp fordi jeg ikke ønsker det selv. Det er så behagelig å overbevise seg selv om at virkeligheten ikke er ekte, at det som er vondt bare er innbillning. Jeg later som at jeg aldri sa hade i begravelsene deres. Hver gang jeg skulle ha møtt noen av dem finner jeg på en unnskyldning for fraværet deres. "Hun er syk", "Måtte øve til en prøve", det funker på kort sikt. Det er betryggende, godt der og da. Men nå har det gått lang tid og jeg holder på å gå tom for unnskyldinger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. For hvis jeg skal innse og forstå, så må jeg jo forstå. Og jeg forstår ikke mord, jeg forstår ikke hva det vil si å være død, jeg forstår liksom ingen ting.

Hilsener

Jeg har fått blogg. Litt fordi jeg er superkul, mest fordi søsteren min synes det hadde vært lol. Så da har jeg altså blogg.

Hei. Jeg er en jente på 17, 18 om under fire måneder. Jeg bor i Bærum( Blærum-Bærum, ja) og det er fint. En gang i tiden hadde jeg et liv. Men så bestemte jeg meg for å bli smart, så jeg solgte sjelen min OG livet mitt til the IBO. Altså går jeg på IB, der jeg stort sett nerder og gruer meg til eksamen og har det litt kos på biblioteket inni mellom. Det var egentlig the story of my life.

Så jeg har altså fått blogg. Men jeg aner ikke hva jeg skal blogge om, eller om jeg gidder, har tid til det i det hele tatt. Sannsynligvis komplett uinteressante detaljer om hverdagen min, hovedsaklig om skolen (det er jo hele livet mitt), vi får se.

Me preikast, hvertfall om jeg gidder.